På innsiden

"Jeg får bare lyst til å danse med deg!"

Det var det han sa. Egentlig sa han mislykket kjærlighet.

Hun sa ingenting.

For hun var det bare ord som passet sammen.

For han var det genuine ord fra en som har forstått noe han ikke visste var der.

Tenk å ha rørt et annet menneske, helt ubevisst. Nittiniprosent utilsiktet.

Tenk om han visste at hun bare faket.

Tenk om han visste at hun hadde et påtatt perspektiv og en ikke-eksisterende bevissthet.

Tenk å være en maskin, en maskin som spyr ut klisjéer.

Klisjéer; som små og delikate kanapéer servert av en stiv mann med et stivt smil og hvite hansker. Små og delikate kanapéklisjéer som blir spist av en vulgær mann uten smaksløker og magemål.

Ganske meningsløst.

En nærmest tilfeldig sammensetning av ord har blitt til et utklipp teipet fast på innsiden av en kjøkkenskapsdør. Et utklipp av en nærmest tilfeldig sammensetning av ord har fått til formål å skape bevissthet og ettertanke. Hver eneste morgen, hver eneste dag.

Ganske meningsløst.

…

Helt til han møtte henne og bare fikk skikkelig lyst til å danse og fortelle henne hva som var på innsiden.