Kanskje 100 m

På noen gater smiler folk mer enn andre gater. Men det skal være riktig type gate. Den bør være smal, eller på en annen måte gjøre at man må være nærere hverandre når man befinner seg i forflytningen.

Det er imidlertid ingenting ved gatens geografiske plassering eller fysiske utforming som skaper denne epidemien. Nei. Det begynner med en eller annen person som går alene og tenker for seg selv. Og det det tenkes, og vedkommende finner ut at hei, livet/kjærligheten/tilværelsen/ekteskapet/regningene/alderdom/ungdom/mamma/skolen/jobben/sinnsykdommen/avhengigheten/hun/han/det/verden ikke er så aller verst tross alt, tross alt så er det helt okei, kanskje til og med litt fint. Og så får man et av disse typiske smilene, blikket mot bakken og for seg selv, men klart til å hoppe opp mot én eneste forbipasserende i siste øyeblikk. Det trengs nemlig bare én. Dette subbete, avslappede og fullkomment nonchalante smilet. Som smitter.

//////--------------------> Go!

smitter smittende smitter smittede gjør et sprang over på en forbipasserende som tar det med seg femten meter bort, det trengs ikke mer, det allerede forplantet seg i den forbipasserendes forbipasserende, og så videre, og så videre, videre videre! Danner seg en etappe her, en strekning, en gate med flere smil enn andre steder. Fraktes fram og tilbake av alle forskjellige. Pleier ikke bli så lange disse midlertidige strekkene som strekker i leppene til folk og får folk til å strekke seg opp, og tankene deres strekker seg opp strekkers seg oppover, over bygningene, blir liggende under kaldere luftlag og se ned - her oppe fra

her oppe fra

her oppe fra kan man tydelig se at strekningen ikke egentlig er spesielt langt,

kanskje bare 100m til sammen.

M

Jammen så svøm då!

Ja, men svarte faen
Du kan ikkje berre
stå her og hakka tenner
Kva kan du sei?

Kva faen skal eg gjer
det er jo knapt tenner
det er ikkje så lett å endre på noko
det er ikkje meir med meg

ja, men inni helvete
det er jo mørkt her
du kan jo sjå i mørkret
her i djupet

hold kjeften din
kva faen skal ein sei?

Svømme rundt og ete smårask
og passe seg for det store rasket
det må no faen meg
kunne vere eit minimum

Bilen trenger ikke diktanalyse.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2954287.ece

Bilen trenger ikke diktanalyse. Evne til å analysere og tolke tekst er ikke noe man kan reparere en bil med. Skal skolen kun forberede elevene på arbeidsliv? Da kan vi vel droppe seksualundervisning også kanskje? Kondomer fikser ikke bilen, og forsåvidt trenger vi jo befolkningsvekts. Aids fikser ikke bilen, men en med aids kan fikse bilen.

Hvilket perspektiv på verden har man, hvis man ikke klarer å se nytten i at mennesker i skolen, skal vokse til noe mer enn pulemaskiner og produksjonsmiddler? Og gjerne forbruke litt samtidig.

"Han sier at vi må passe på at det ikke blir et statushierarki i skolen. " (Bård Vegar azzå)
Bård vegar synes ikke vi må dele opp skoleplanene for allmennfag og yrkesfag, sånn at det blir høgverdig her og lavverdig der.

Nei, sannelig sier jeg dere, vi må passe oss for disse statushierarkiene i skolen. Statushierarkiene. Det høyrest skummelt ut. Desse må bekjempast der dei finnst.

Eg elskar norsk rikspresse og eg elskar Bård Vegar. Eg liker at han har forståelse for at ingen 17 åringar likar å analysere dikt. Og difor burde dei som berre skal reparere bil sleppe unna. Dei skal no døy litt tidligare enn kontorrottene uansett.

Det einaste eg elskar meir, er at Bård får komme i avisen for dette.