Enda eit nytt år

25

Det tok ein måned før det datt
noko ut or brevsprekken

Det var ikkje ein gang adressert til deg

Hadde det vært nokon der
som kunne opne pakken
og lese det tomme brevet

Ville ein blitt sjokkert
over flekkane på det

den usynlige underskrifta
og dei styrtande orda

Stål bretter ein kring orda
dei mjuke er slagne
hardt mot hardt
er ropet

Brått kviskrast det
kring stål
mjukt lyg kringom hardt

Bilateral Apati

Det herska ein total bilateral apati blant dei herskande klassane. Ein konsensiøs arbeiderpartimann og to retta nervøst på slipsa. Den kvite elefanten i rommet ville berre ha det gøy, og freista være med på leken då ein velkoreografert sende ballane fram og tilbake over bordet. Det er slik i dei fleste posisjonar, at det er fleire som sitt på ballane. Men det er aldri nok ballar.

Med stoisk ro held agnostikaren ordførar handa på roret, medan han korsar seg og sender flyktige blikk opp mot himmelen og håpar at gud ikkje ser ho.

Dei satt sløvt og bladde gjennom umenneskelegt store saksframlegg som skulle inneholda alle orda som skulle gi dei tryggleiken dei trengte for å kringsette seg i fornufta si einaste gangbare valuta:

Fleirtal om vedtaket.

Lunsjen stod sakte men sikkert og mygla i bakgrunnen. Tilhøyrarbenken var tom.

Alle var sikre på at dette var noko dei kunne stå inne for.

Somme gjekk og forsynte seg av maten ein tredje gang. Det knasa i salatblad i det plastkniven sagde seg gjennom karbonaden og traff planten som om han aldri hadde vært der, og skar seg vidare gjennom den slappe møteloffen som alle oppmøtte hadde hatt i halsen opptil fleire ganger.

Det borgarlege kalaset her, minner meg mest av alt i verda om snittekalaset ein kan være så heldig å få være med på når nokon døyr. Berre at her, så skjer det på fastare basis med litt meir snipp, pomp og prakt. Brusen er gratis, og ein byttar ut gravlegginga av den konkrete menneskekroppen med å gravlegge ark dynka i kompromisset sin verdilause tev.

Hjernen og fornufta stirra apatisk inn i spegelen og håpte for guds skyld at hendene hadde gjort ein god nok jobb. Klarer me å lyfte dette opp, så skal me nok ikkje sjå om me får kasta det ut og. Dei to stirra blankt på ein annan og lurte på kor mange konsulentar det trengtes for å fake ein orgasmedebatt.

Dei retta alle litt på slipsa, og styrmannen kremta, tok på seg det sjølvsikre smilet, strauk seg over luggen og sa; "Dersom ingen har nokre innvendingar... anser eg punkt ein i forslaget for vedtatt".

"Det er ein viktig debatt å ta, og han var sannelig god". Det nikkast på alle kantar. Eg skjønner ikkje heilt om det er skjevo eller saka han snakkar om. 

Bunke etter bunke skyv ein skriv etter skriv frå seg og ned i krypta kor ein tygg dei sønder og saman, for å sette det skrevne ordet ut i livet. Amen.

Det er som ein dans. Berre at ingen utanfør kan høyre musikken.

Ute i byen dura verda fram som om ingenting hende. Der inne løfta ein papirlappar opp og ned som galne, nett som ein har gjort med vekslande suksess heilt sida antikken.

Tenk om Gud hadde skrudd av lyset i morgo, og alt var forgjeves.

I drift.

Dagar har berre eit visst antal timar. Dagar har fleire. Eit kløktig ordspel om døgnet tar lengre tid å lese og forstå enn du trur.

Tida er som vatten seier dei.

Livet er som elva har eg og hørt.

Men eg seier til deg:

Det går ikkje an å drukne i tida si. Du kan berre tru det.

Bro

Når han ser hvordan det gnistrer i øynene hans, skjønner han at de i det minste kommer til å synke ned i havet med flagget høyt og stolt hevet.

De klamrer seg fast til hverandres hender, og strekker seg ut så lange de er, som om de prøver å være et stort fly som farer nedover gaten, som om de er i ferd med å fortelle en forferdelig stor fiskeskrøne, strekker hverandre ut som strikker, før de farer sammen, og kolliderer og skrattler. Flankert av to halvfulle flasker, som de skåler med like ofte som de drikker. Nå er det like før de skåler bunnen ut av flaskene, og bunnen ut av seg selv.

Beina farer over brosteiner i en farefull ferd. Det er noen som har tatt tak i gaten i den andre enden og holder den over hodet, alt er en evig nedoverbakke, faller framover, faller og skåler og skratter.

De finner en fyr som sitter med hodet godt gjemt i armene. Armene har han godt gjemt mellom beina. Hele kroppen er krummet slik at det virker som om han prøver å se inn i sine egne nesebor akkurat denne natten, og akkurat på dette stedet, midt i en lite trafikkert, men forholdsvis velopplyst gate i utkanten av lysløypa.

De passerer et par, for øyeblikket i oppløsning. Han krever lydhørhet og troverdighet. Hun, et glanset bilde på vantro og oppgitthet. Idet de passerer tar krangelen brått slutt, slik de ofte gjør, idet skammen av tanken på at noen andre skal få vite om problemene trer inn. De to passerende smiler til hverandre, holder godt kjeft og tenker at de er glad de ikke er han. Eller henne. Lengre ned i gaten er utsiktene mer håpefulle. Her står en mellomstor ansamling likesinnede. Situasjonen er kaotisk, men med høy moral. Etterfestens store arrangør og kveldens redningsmann har mistet husnøkkelen mellom sprinkelene i et avløp. Han ligger bøyd over avløpet, med all sin kroppsvekt på knærne, og stillingen minner om det siste og avgjørende støtet i en omgang biljard. Han låner et smykkeanheng av en ung kvinne, og senker det ned i avløpet, som et slags isfiske. På trapp og tram sitter flere tente dynamittkuber i form av en liten ansamling festglade folk, som kun venter på at nøkkelen skal vris om og døren åpnes før de strømmer inn døren som kveg som jages ut av innhengningene sine, eller skolebarn som slippes ut for sommeren, for så å eksplodere i festlig lag der inne. De skal fylle alle leilighetens krinker og kroker, de skal sitte og stå på alle steder, bruke hver kvadratmeter. På kjøkken, på bad, i kott skal det skråles og røykes og søles og drikkes.

De to møter ansamlingen mennesker som en saktegående elv møter en klynge steiner. De splittes opp, og sakker ned farten, prater og ler og utveksler fraser med guttene og jentene, inviteres inn og vurderer det, før de til slutt samles igjen på den andre enden, og fortsetter videre nedover mot havna. De tømmer i seg siste rest i vinflaskene sine, og kaster dem med bravur til bakken, før de klatrer over et gjerde som leder ned til en langstrakt flytebrygge. Bryggens svaiing og duving synkroniseres på etter eller annet vis i harmoni med deres eget utstadige og fallende ganglag, noe som gjør at deres ferd mot en liten seilbåt som ligger forankret ytterst på bryggen ville fortont seg overraskende stabil dersom noen fikk se dette.

De border båten, og romsterer med hengelåsen til kabinluken. Får fjernet både lås og luke, og forsvinner ned i kahytten en stund. De kommer opp med flasker som glinser brunt og helbredende, og tar en ny røyk hver før de løsner fortøyningene, og lar båten gli av sted.

Båten forlater gjestehavnen i en vid, slak linje mot bybroen. De to står stille nå. Nok en gang arm i arm, og med hver sin flaske. Og ser opp mot det store støpeverket i betong og jern. Det blinker svakt fra enkelte røde lamper som er festet på broen for å varsle fly og helikopter.

Når de har stått slik og stirret en stund, opp på betongen under broa, og båten glir ut mot byfjorden og de tiltakende bølgene, går de under dekk for å spille kort og glemme resten av verden.

I dag feirar me og påske

Kjære kyrkjelyd!

Det er ein glede å ynskje dykk hjarteleg velkommen til messe her i dag, på skjærtorsdag. Dagen der alt skar seg. Det er dagen då nattverden blir innførd, då Jeus og disiplane sitt i Getsemanehagen, Jerusalem og Jesus seier dei velkjende orda ”gjer dette så ofte dykk kan, til minne om meg.”

Skjærstorsdag er ein vond dag på mange måtar. Og me kjenner til det meste frå før av. Judaskysset, forræderiet, og soldatane som tar Jesus til fengselet. Allikevel så tenkjer eg at denne dagen og på mange måtar er ein gledesdag. Det er faktisk på skjærtorsdag at eit av dei største ofra i bibelfortellingen blir gitt.

Eg tenkjer sjølvsagt på Judas Iskariot. Det er ikkje mykje det står skreve om han. Me les fysst om han i Johannes 12,6. Der står det at Judas har ansvaret for pengekassen til disiplane og underslår små beløp til seg sjølv. Kva som skjer i Getsemane kjenner me så godt til frå før, men kva skjer vidare med Judas?

I Matteus 27,3 kan me lese om at Judas angra det han hadde gjort. Han freista gi tilbake pengane, men verken tempelprestane eller soldatane ville ha dei. Judas blei så sint at han kasta sylvpengane frå seg på gata og sprang ut i natta, med all skulda for Jesus si forferdelege daud på skuldra sine.

Til og med fiendane til Jesus ville ikkje ha noko med Judas å gjere, og disiplane skøyv han og frå seg ut i kulda dei med. I dag veit me betre. Me skal tilgi dei som angrar. I Matteus 27,5 og Apostelane sine gjerningar 1,18 kan me lese om kor grusomt det endte i denne historia, då Judas går hen og tar livet av seg sjølv, ved å henga seg i eit tre.

Det står skrive i Johannes 13,27 og i Lukas 22,3 at Judas var ein reiskap for Satan, som for i kroppen hans og fekk han til å forråde Jesus. Han hadde altså ikkje vilje til det, men ansvaret for det. Ein kan spør seg sjølv, om dette kan stemme. Eg trur ikkje at det var Satan som for i Judas. Me kunne ikkje ha feira påske slik kristne gjer i dag utan at Judas ofra seg. Det var han som gjorde at Jesu kunne døy, stå opp og gi oss evig frelse.

Judas hadde ikkje ein himmel som venta på han. Han var ikkje sonen til Gud, men kva veit me om kva Gud sa og fortalte til Judas på skjærtorsdag? Er ikkje mirakelhistoria om Jesus avhengig av sviket? Korleis i alle dagar skulle me ha fått Kristus opp på korset hadde det ikkje vært for Judas Iskariot.

I dag, kjære kyrkje lyd, feirar me Judas Iskariot, og eg håpar me kan late oss inspirere til å tilgi kvarandre, sånn at me får ein meir freidsam eksistens her på jorda.

Eg vil syngja hans namn.

Amen.

Dette er og Europa

Dette er og Europa
Ein står laglig til hogg
med ei tydeleg notatblokk
som fordrar
ein tydeleg penn

Skriv du tydeleg du?
utan at orda er spende
føre ei lysfyrt vagn
som blir dratt over
skyline

Bekreftelse på mottatt søknad - Stavanger3000

Kjære Tankepolitiet

Bekrefter med dette å ha mottatt søknad om støtte fra kulturbyfondet til prosjektet Stavanger3000

Endelig vedtak fattes av kommunalstyret for kultur og idrett 26. mars

XXXX  |  Rådgiver Kulturavdelingen

T XXXXX  |  M  XXXXXX

XXX@stavanger.kommune.no

www.stavanger.kommune.no/kultur

Er til  stede - vil gå foran - skaper framtiden

 

Søknad til Kulturbyfondet - Stavanger3000

Til Kulturbyfondet

Vi representerer en brokete forsamling av unge Kunstnere, Gründere og Næringslivstopper som sammen har utviklet prosjektet Stavanger3000. Det er en framtidsvisjon for elementer av østre bydel, hvor vi gjennom tilegning av høykompetanse fra innovasjonsmiljøet ved Universitetet i Stavanger og entrepenørmiljøet i KunstEntrepeneur og Gründerfabrikken Øvre Kleivegate 15, har klart å realisere noen av hovedmålene i charterdokumentet som ble vedtatt av en hel rekke kulturaktører i 1996.

De fleste av initiativtakerene kommer fra regionen Greater Stavanger, og har klart å mobilisere både kulturell og økonomisk kapital inn i prosjektet fra før av. Blant annet har næringslivsforumet Grail Intervention satt av 300.000 til lokaliteter, opptrykk av visittkort og andre trykksaker.

Organisasjonen vår er bygget opp rundt demokratiske prinsipper, noe en kan se i organisasjonscharteret og kartet som de kan se i vedlegg nr. T3.


Vårt hovedmål er å arbeide for maksimal kontinuitet, synergi og utnyttelse av de kulturelle mulighetene for Østre bydel i den overskuelige fremtiden spesielt med tanke på utøvende rytmisk musikk og dans. Vårt arbeid er preget og inspirert av Kunst & Tenketanken "Tankepolitiet" som vi engasjerer i alle våre prosjekter. Vi har desverre i etterkant av finanskrisen mistet mye av våre aktiva som har vært investert i globale prosjekter hvor en har søkt å mobilisere adekvat kapital slik at en skulle kunne gjennomføre prosjektet i ett steg, i stedet for å måtte arbeide i prosjektet med en epokeisk delingsmodell. Kalkyler og simuleringer har vist at en epokeisk tilnærming ville hatt en 20% økt kostandsramme utenfor investeringsbudsjettet, som i en utvidet konsekvensanalyse indikerer at sikkerheten rundt arbeidet ville vært noe redusert.

I løpet av de siste fem årene har Stavanger3000 primært hatt et internasjonalt fokus, hvor vi har arbeidet direkte opp mot flere deler av den administrative klyngen i ËU, Brüssel, hovedsakelig gjennom prosjektmidler vi har skutt inn i Juristfirmaet Bárelee Légal & Financé.

Vedlagt finner de en skisse over de mest sentrale delene rundt prosjektet, og vi har som nevnt allerede begynt å realisere deler av målene som er skissert opp i de enkelte delprosjektene. Det er også vedlagt prospekter over de aktuelle områdene, samt tegninger og grafikk som illustrerer den endelige løsningen på våre prosjekter i dette utrolig spennende området hvor vi håper å kunne bidra til et skapende og kreativt miljø i årene fremover. 

Vi søker herved om 2.750.000.000 kroner fra Kulturbyfondet til videre arbeid med kulturprosjektet Stavanger3000.

Med vennlig hilsen


XXX                                                      XXXX
B.C.G President                                     C.P Chairman
Stavanger3000                                       Stavanger3000

Klammeform

Stå ei aleine
Når sola går ned
Sitt ikkje stille
når kvelden kjem på
Reis deg i hatet
som brenn i deg no
vokt deg for livet
som skjærer i to

Lat ikkje vente
til isbrear bryt
vær ikkje vatnet
men elva som flyt
steil og standhaftig
som masta i storm
vær nett som flammen
sin etsande form

Står du i stormen
Gå stille i hus
rettlei dei gode
som blir lagt i grus
elsk det du hugsar
men kjem det for nært
skal du bryte muren
om hatet er kjært

Gå inn i tida
før du forsvinn
Riv alle grenser
slepp brødrene inn
Reis deg ei stemme
men kvi deg eit grann
Brenn alle bruer
men for guds skyld
hold stand