torsdag 26. februar 2009
Endelig någe action
fredag 5. desember 2008
Stavanger 2008
Nå stenger kulturbyen.
Nå som det endelig er slutt på kultureuforien, kan Stavanger endelig igjen bli den byen den egentlig er. En liten by, i en fjord. En liten, men viktig utpost for oljesamfunnet Norge. En rolig by, hvor Arkaden og Kvadrat er de største severdighetene. En by hvor borgermesteren tidligere arbeidet som innehaver av en spilleautomat. Den beste byen i verden på vestlandet (kanskje utenom Bergen, men det snakker vi ikke høyt om). Den byen man kan bli født i, leve hele sittt liv i, og dø i. Selv om man har oppholdt seg her hele livet, vil man nok uansett ved sitt livs utgang si til seg selv: «Jeg har sett og gjort alt jeg ville. Mitt liv har hatt mening.» Nå er Stavanger blitt seg selv igjen. Kanskje hvis vi er heldige så roer alt kulturstyret seg nå. Hvis vi er ekstra heldige slutter noen av våre lokale musikere å spille i band, sånn at vi ikke må høre på gnålet om øvingslokaler. Da kan vi heller bruke midler på noe mer fornuftig, som for eksempel utbedring av Forus og opparbeiding av nye næringstomter i Stavanger sentrum. "Point of Peace" vil sannsynligvis forflytte seg litt lenger ned på kontinentet. Ikke altfor langt vil jeg tro, for man må passe på at menneskerett og slikt ikke kommer for nærme EU parlamentet, hvor enn det nå er. Uansett, nå stenger kulturbyen 6. desember, og jeg tenkte at det kunne være greit å gi deg, leseren, en oversikt over hvordan selve seremonien skal foregå i forhold til det programmet som er meg gitt:
- 11:00 Sevland og Miller møtes på Jans Mat og Vinhus og spiser lunsj\frokost.
- 11:35 Sevland og Miller kommer på at de skal jo avslutte kulturbyen Stavanger.
- 12:00 Sevland og Miller begynner i hver sin ende og jager alle trekkspillerene bort fra torget og vågen.
- 12:15: Sevland og Miller leker tikken med unge grafittikunstere i geoparken, og så etterpå kjører Trond Birkedal og Sevland ned grafittiveggene for å symbolisere stengingen av kulturbyen, mens symfoniorkesteret spiller konsert på taket til oljemuseet. De spiller et verk som er spesialbestilt av Fred Olsen og Stavanger Kameratene, komponert av finanstopper bosatt i Oslo, med adresse Kypros.
- 12:45 Samlingen ved oljemuseet beveger seg nå i en parade retning vågen. Restene av Geoparken blir satt i brann for å symbolisere ildsjelene i stavanger, innovasjon og fokus på profesjonalisering innenfor kultursektoren.
- 13:00 Paraden når sentrum, og Sevland og Miller må jage bort et par roseselgere som driver og plager noen prostituerte. Paraden kan snart fortsette så snart Sevland har fått uttrykket sin misnøye med disse roseselgerene som forstyrrer de stakkars prostituerte i sitt akk så uverdige, men nødvendige arbeid.
- 13:05 En gigantisk lekter Sevland har kjøpt på finn.no, som 2008 har leid av han til to tredeler av kjøpesummen blir slept inn av Stavanger Havnevesen(Gratis selvfølgelig). Og på den lekteren står en mengde lavotelt som Sevland forærer byens studenter. Ut av teltene kommer dansere fra både barnehager, danseskoler og lignende som danser en stor dans.
- 13:25 Michael Jackson kommer opp av sjøen i en Ubåt leid av et forsvarseid selskap kalt «UBÅT ENTERTAINMENT NORGE» og fremfører «We are the World» sammen med alle barna.
- 13:45 Barnas kulturverksted fremfører på torget et skuespill kalt «Barna i steinbruddet», skrevet av Tore Renberg. Et stykke som handler om en kongsgårds elev som sitter på Cementen eller Folken eller noe, og syns noe om noe, og har irritert seg over barnearbeid i India.
- 14:00 Seremonien tar pause mens Sevland og Miller tar seg pause på Allegro.
- 15:00 En gigantisk pappfigur av en mann i dress blir flydd inn fra Sirdal med helikopter. Figuren plasseres oppå lekteren som blir satt i brann og slept sakte ut i byfjorden, mens en tro kopi av USS ENTERPRISE flyr over himmelen. Dette skal symbolisere Sevland som Stavangers høye beskytter, som lyser i horisonten. Romskipet er bare tøft og dyrt.
- 16:00 Sevland og Miller tar en drink på Hall Toll.
- 17:00 Sevland og Miller diskuterer og oppsummerer kulturbyåret.
- 18:00 Valbergstårnet som har blitt fylt med femhundrelapper, blir sprengt i lufta, med 1.5 millioner kroner i fyrverkeri.
- 19:00 Alle går hjem og ser avslutningen fra Liverpool.
- 20:00 Alle ser MTV og er fornøyde.
fredag 21. november 2008
Dødbringende lette valg, språk og sånt
Når man skal ta store og viktige valg, basert ut på rapporter, igjen basert på rapporter, i størrelse mellomstort pensum på et heltidsstudie, da har man en stor jobb foran seg. Men når alle de faglige rådene er entydige, da er valget heldigvis mye lettere. For meg ville det heller vært nærliggende å tenke at dette var for godt til å være sant. Tenk hvis du som en hvilken som helst vitenskapelig aktør, fikk en rapport i fanget, som sa at: ”Sånn er det.” Du kunne nesten ikke tro dine egne øyne. Og når alle de andre i miljøet rundt deg sa akkurat det samme, så hadde du nok begynt å lukte ugler i mosen. Hvis ting er entydige, så må de i hvert fall granskes. Ikke på noen områder, hvor debattsyken (som etter man nå har så gode medisinerfor at den ikke klarer å ta livet av noen ting lenger) har bredt seg, har ting tilslutt vist seg å være så entydige. Var de faglige rådgivernes råd til Hitler entydige? Han satt der i bunkersen sin og tok faktisk nesten over hele Europa. De omtalte det nok ikke som faglige råd den gangen, men det kan tenkes at man holdt diskusjonen på et meget saklig plan, og folk var nok litt nervøse for å tråkke på noens tær. Stoltenberg er ikke Hitler, men de to lederne sine respektive faglige rådgivere, deler nok flere likheter gjennom deres arbeid og metode. Hva kaller man disse som er oppvalgt til å gjøre denne jobben? Et begrep man gjerne bruker er fagråd.
Fag: 1. Avgrenset del av en større helhet;
Råd: 1. Valgt eller oppnevnt forsamling.
Fagråd kan altså defineres som en forsamling som skal gi forslag, hjelp eller veiledning til noen, som noen har valgt. Flott å sitte i fagråd. Men hvem sitter i disse fagrådene? Folk med erfaring fra næringslivet, alskens komiteer og utvalg, politikere, organisasjonsfolk; You name it. Språkkomplikasjonsnivået i disse kretser har nok en tendens til å fokusere på intrikat internlingo som mot all formodning ingen ukvalifiserte deltakere i diskusjonens diskurs vil ha mulighet til å kunne danne seg klare meninger om. Språket som brukes i disse må passes på skal være såpass avansert, at man må skjønne at disse menneskene virkelig fortjener de uanstendige summene vi betaler for hva det nå er de gjør. Og på disse rådene, deres premisser etc. har vi altså gjort et valg. Og det valget var mye lettere enn alle skulle trodd. Det var lettere fordi de var basert på noe som for meg virker helt absurd. Dokumenter og rapporter som er så lange, at jeg ikke skjønner hvordan 43 sider med forretningsræl, og prosessbeskrivelser, metodikk, kvalitetssikring, og flere trendord enn alle tankepolitibetjenter i hele verden kunne kastet etter deg i løpet av ca. to universers eksistens i tiden.
(La oss nå spore av. Det viktigste du som leser tar med deg fra denne teksten er bråket i det teksten tar deg med vekk fra den klare oppstrekede riksvei, og kræsjer virkelighetsoppfatningen din, rett inn i fjellveggen. Kollisjoner er enkle ting.)
Apropos enkle ting, det hadde vært fint om pressen kunne ha presentert oss litt stoff som kunne ha belyst troverdigheten til forsvaret, som er en av hovedpremissleverandørene for dette store valget. Jeg kunne tenkt meg å bli fortalt hvordan forsvaret har stedt sitt forhold til det private næringsliv? Nei, det er nok ikke noe der å hente, for noen har allerede skutt toppen av isfjellet, da forsvarsskandalene ble rullet opp i fjor og i år. Kall meg gjerne paranoid, men er det ikke slik i de fleste systemer at hammeren faller hardest på dem som er på bunnen av et system? Bunnen av pyramiden, må i kollapsen ta av for fallet til de største blokkene på toppen. Det trengs to til tango, og når den ene partneren blir dømt for korrupsjon og må trekke seg og gå i fengsel, er det helt sikkert noen andre som vil danse.
”Landsführer Stoltenberg und das fliegen bringer des todes muss gestank das heilige boden im blut reiben”
Vi har valgt innholdet og formen jernsålen vår skal ha. Jernsålen som skal komme dalende ned fra himmelen på sivile, som vet så altfor godt at de er skyldige i synden over alle synder: De har bosatt seg på hellig grunn, som vi, herrefolket, er nødt til å øse blod over, slik at jordens høie herrer kan fortsette sin taktfaste marsj mot verdens ende. Vår så stolte økonomiske sone, er ute på shoppingtur, med pengene til folk flest. Vi trenger nye flygende maskiner som kan passe på sikkerheten til den økonomiske sonen vår. Hvis det trengs. Sikkerheten vår som blir utfordret, på hellig jord i Midtøsten. Ikke nok med at hammeren skal fly, den skal også være formet som et kors:
i norsk sikkerhetspolitikk
Norges bilaterale forhold til sine
viktigste allierte
er en helt grunnleggende del av NATO-samarbeidet
og troverdigheten av de kollektive forsvarsgarantier
overfor Norge
Hvis du vil lese hele den såkalte rapporten og anbefalningen til forsvarsdepartementet finner du link under, men legg spesielt merke til at denne rapporten, for et vanlig menneske som ikke har tilgang på mer informasjon en det som er gitt oss, er helt ubrukelig, da den kun sier: ”Dette var hvordan vi vil gjøre det, og vi mener på bakgrunn av undersøkelser du ikke får vite noe om; dette.”
http://www.regjeringen.no/upload/FD/Temadokumenter/Fremtidig-kampflykapasitet_anbefaling_311008.pdf
http://www.regjeringen.no/upload/FD/Temadokumenter/Kampfly_Ekstern-kvalitetssikring_KS2_141108.pdf
SLUTT Å MAS! DET BARE ER SÅNN