søndag 25. september 2011

Eit nytt år

24 har vi sett før.
Sesong etter sesong
Kryper vi frem fra sofaen
og ser rundt oss
Er det egentlig blitt tryggere nå
som et år har gått
Nekter vi oss å bli gamle
Etter hvert som vi faller fra hverandre
Henger hodene våre igjen
inboxen er full
og vi sover lenge
glade

Gamlekjærasten

Eg står her på kanten, og vil væra din
uansett korleis ein vinklar det,
så har eg gitt meg sjølv til deg
utan å sjå tilbake, no er det berre deg

Finaste jenta i verda
beste handa ein kan halde i
All tida me skal slå i hjel
med kjærleiken vår

Det einaste du og eg
Ei endelaus forteljing
ei endringslaus forteljing

som brått endrer seg og endest
her på kanten,

blir eg laga