Alle kjemper i vatnet

alle kjemper
i kaotisk opprørt hav
nokre kan svømma
alle sin tankar
stig mot himmelen


nokon har drukna
då stig ein opp
på dei døde sine kroppar
og hald hovudet over vatnet


først når eg lar meg synke
til bunns ser eg tankeskya
der oppe kor dei blinde klamrar seg til fiksjon
men her ligg jo folk og døyr


blikket mitt
blir ei øy
og nokre av dei døyande
klarar å redde seg opp på ho
no druknar dei både i himmel
og hav

Krigserklæring og festinvitasjon til dem der føler seg invitert og intimidert.

"War. War never changes"

Vi erklærer herved de kulturdestruktive markedsorienterte underholdningsleverandørene i krig.
Vi har sett oss lei av tyggegummien som serveres oss på hvert et gatehjørne, i hver en høytaler, på hver en skjerm og ledig vegg. Vi akter ikke som andre aktører, å spille til dans for adel og storfolk. Vi er ikke fornøyde med å ikke virke som annet enn underholdning. Kunst og kultur er ikke tidsfordriv og underholdning. Det er å skape, leve, speile, utfordre, observere, forklare, inspirere, å delta, sparke og rose. Vi kan ikke sitte og se på at en dødelig kake bakes og serveres i dette sure selskapet vi har klart å stelle i stand. Vi erklærer dere i krig, kulturkonsumenter. Vi går herved fra festen. Alle er inviterte til en ny, hvor alle må være med å bake litt selv. Festen, jo den nye festen, foregår på, ja akkurat, hvert gatehjørne, i hver høytaler, på harddisken din, på internet, på veggene, hjemme hos deg, på eteren, og ikke minst, inne i ditt eget hode. Vår krigserklæring er en festinvitasjon. Enten er dere med oss, ellers er dere passive.