Heder og Ære

I STARE INTO THE GLORY
I STARE INTO THE GLORY
I STARE INTO THE GLORY
whOle

Breigata, Storhaug. 28/10-2007

Å kunne se et lite hus fra et annet. Vi kunne det en gang. Vi likte det, en gang, så fra topp til topp små trehus og trær og de langstrakte skyene bak minnet oss på at det fantes noe annet enn dette. De sjeldne dagene når skillet mellom regn og sol går rett over hodet ditt, og man ser mot solen, selvfølgelig, fra sin topp mot de andres topp, fra sin topp mot solen, turkist under skydekket over trekronene. Vind, bare der oppe i skyene – sterk dragning.

Nå har de bygget for høyt nede i dalen, nå har de bygget for stort i skråningene. Vi ser ikke hverandre lenger. De graver enda, skyver gjørme i slutten av høsten, bygget for høyt i denne byen. Bygget for stort, ser kun kolossene nå, og når vi går mellom dem ser vi ingenting. Er blant dem. Jobber der. Lever blant dem. Puster inn luften. Full av steinstøv. Lunken luft nede ved vannet. Bygget for høyt i denne byen. Et av de å stedene, en av de få gatene hvor man enda ser over til de andre, siste utpost, folketomt på søndag. På en betongvegg har noen skrevet ”DE LYGE!” med sprittusj.

Skillet har flyttet seg. Regn over begynner å dryppe. Begynner å gå hjem. Går nedoverbakke. Går inn mellom høyhusene og glemmer alt man har sett. Bor her nede. Lever her nede. Puster luften.

# ikke legg for mye i det, mvh RDCD

Det første
og siste
er raudfargen
som flyt over deg
Den blodskotne kroppen din


Ut sig hat
Eg tenner ild
no er det 
me kastar skyggar