The End.

Jeg synes du har fått deg så fin matblogg
JEG synes du har fått deg så fin matblogg
Jeg SYNES du har fått deg så fin matblogg
Jeg synes DU har fått deg så fin matblogg
Jeg synes du HAR fått deg så fin matblogg
Jeg synes du har FÅTT deg så fin matblogg
Jeg synes du har fått DEG så fin matblogg
Jeg synes du har fått deg SÅ fin matblogg
Jeg synes du har fått deg så FIN matblogg
Jeg synes du har fått deg så fin MATBLOGG.

UKOMPLISERT.

“Hva som er greia med de to? Å herre... jo, men ja, okei da. Hør nå. Det er en sånn typisk evig greie – hun liker han, han liker henne...Men, men han har kjæreste. Og det er liksom umulig, og evigvarende. Han er verdens beste fyr, og kjæresten hans er i Oslo, visstnok fantastisk digg, og hun han står med er verdens beste jente, og helt singel. Begge to liker hverandre dritgodt . Har du hørt den historien her før eller? Hehe. Se på dem der borte da. De er bare to biter i et puslespill, som ikke tør passe helt inn i hverandre enda, eller noensinne. Se på dem da, hehe, herregud så søte de er. Og det er så teit da, jeg skulle ønske han bare kunne plukket henne opp, båret henne inn på soverommet der borte, og skampult henne. Men han er liksom ikke typen til det da. Han er skikkelig. Og hun er skikkelig. Og hadde han gjort mot henne det hun har så dritlyst til at han skal gjøre med henne, så hadde ikke han lenger vært den typen hun hadde hatt lyst på, skjønneru? Det er umulig. Men de er fine da, se så fine. Har du sett to så fine mennesker være så fine sammen før? Det er sykt egentlig. Har du lagt merke til at fine folk er mer trofaste enn stygge folk? Se på dem da! Står der og svaier og smiler, svaier og smiler. Hmm... De har liksom forlenget det der fantastisk fine øyeblikket som oppstår rett før du kliner med noen ut i evigheten. De står det og føler, og nøler, og kommer aldri til å kysse.”

“Okei.”

“Japp, sånn er det.”

“Okei, hehe. Men du, den sangen her... “

“Ja, veit. Tenkte faktisk på det samme i stad.”

“Kjente noen en gang som var litt på samme måte. Var på studietur med religionsvitenskapen til Israel... Hun hadde kjæreste hjemme i Norge – Men du veit... av og til så blir det en sånn... unntakstilstand, sant? Hvis du blander store nok deler av tid og avstand, kanskje... heh. Det skjedde fint lite der og Det eneste var vel det... altså, at hun endelig sank inn i arma hans, han satt bak henne. Vi satt på et hustak den kvelden, med utsikt over hele Jerusalem. Jeg satt for meg selv, på kanten. Men når sola sto opp, merka jeg at han lekte forsiktig med håret hennes. Utrolig forsiktig, kanskje han var redd for å ødelegge noe, eller skremme noen, jeg veit ikke. Jeg hadde røyka ganske mye på det taket den kvelden, men er nesten sikker på at jeg ville sett små kveilende tråder sno seg mellom dem uansett – grønne og røde var de. Faen, hehe, men sånn var det. Hun var lent mot han, hadde øynene igjen. Dypt igjen. Han kikket utover hustakene, mens fingra hans gikk i sirkeltakt i håret hennes – husker jeg syntes at fingra hans gikk i akkurat samme takt som de fuglene som kretsa rundt oppe i himmelen. Langt faen der oppe. Men det stoppa der. Blei med det.

(...)

Jeg tror ikke de har så mye kontakt nå mer, men er sikker på at de begge tenker på det. Jeg tenker ihvertfall på det.

(....)

Hmmm.”

“Jepp.”

“Vil du ha mer vin?”

“Gjerne. La oss vri oss unna nå.”

“Jepp. Mindre av dem, mer om oss.”

“Mer om oss, mer om oss.”