mandag 13. juli 2009
-uttrykk (U-)
krinsande rundt eit uttrykk som, utan å ville gi uttrykk for eit inntrykk av å gi uttrykk for noko utover det uttrykte, det reint uuttrykkjelege, er meint å uttrykkje det uuttrykkjelege utan inntrykk av eit slikt uttrykk; å gi uttrykk for at ein ikkje kan uttrykkje dette utan å gi inntrykk av at ein prøver å uttrykkje nettopp det som manglar uttrykk, med det resultat at ”uttrykk” mistar sitt uttrykk og eit ettertrykkjeleg inntrykk av at sjølv uttrykk er uuttrykkjeleg.
onsdag 8. juli 2009
Bønne.
Våre mødre og fedre fra før
dere som danser i ambisjonshorisonten.
La reklamespråket holdes unna,
la tørrvittighetene og ironisk distanse dempes,
la det bli mulig å få et nedslagsfelt større enn foreleggerens bankkonto.
Forlat oss vår nyrealisme
og vit at vi også vemmes av glad-naivismen.
Led oss ikke tilbake til modernismen,
men frels oss fra naturhelvetet og navlebeskuelsen.
La oss bane en ny vei for norsk litteratur,
som irriterer samtlige leire.
For æren er foreløpig kun deres
selv om
dere også
er underlagt
foreleggerens sjekkhefte
i all evighet, men fortsatt:
Skriv.
dere som danser i ambisjonshorisonten.
La reklamespråket holdes unna,
la tørrvittighetene og ironisk distanse dempes,
la det bli mulig å få et nedslagsfelt større enn foreleggerens bankkonto.
Forlat oss vår nyrealisme
og vit at vi også vemmes av glad-naivismen.
Led oss ikke tilbake til modernismen,
men frels oss fra naturhelvetet og navlebeskuelsen.
La oss bane en ny vei for norsk litteratur,
som irriterer samtlige leire.
For æren er foreløpig kun deres
selv om
dere også
er underlagt
foreleggerens sjekkhefte
i all evighet, men fortsatt:
Skriv.
Etiketter:
norsk samtidslitteratur,
resignasjon
Nye Slyngelord - en begynnelse og en oppfordring
Kom gjerne med deres egne slyngelord. Inspirasjon kan blant annet hentes her: http://www.fantomet.org/info/id/60/
Av og til kler Forfatteren seg i vanlige klær, og går omkring i byen som en vanlig mann.
Alt for sjeldent forlater Forfatteren sin blindende, mentale tåkekappe, og går på toalettet som en vanlig mann.
Alt for sjeldent tar Forfatteren av seg sine +/- 500.000-observatørbriller, og synker inn i verden som en vanlig aktør.
Alt for sjeldent kaster Stavangerforfatteren sine gatenavnskonstruerte krykker, og lar sin 70/80/90-tallsnostalgi skli ut i porselenet med resten av avføringen.
Av og til kler Forfatteren seg i vanlige klær, og går omkring i byen som en vanlig mann.
Alt for sjeldent forlater Forfatteren sin blindende, mentale tåkekappe, og går på toalettet som en vanlig mann.
Alt for sjeldent tar Forfatteren av seg sine +/- 500.000-observatørbriller, og synker inn i verden som en vanlig aktør.
Alt for sjeldent kaster Stavangerforfatteren sine gatenavnskonstruerte krykker, og lar sin 70/80/90-tallsnostalgi skli ut i porselenet med resten av avføringen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)